Paris, here we come!
33ºC i skyggen, og Emma og jeg er klare for toppen av Eiffeltårnet!

Jeg hadde trodd at vi kunne GÅ opp til toppen, jeg, men da
jeg fikk se hvor stort og høyt tårnet var, forsto jeg at vi måtte ta heisen.
Eiffeltårnet ble bygd til verdensutstillingen i 1889.
Det var mange som syntes det var forferdelig stygt, og det var meningen at
det skulle bli revet etter noen få år, men heldigvis står det ennå!
Tårnet er 320 meter høyt, og var verdens høyeste bygning helt til 1931.
Det veier 10 000 tonn, og er så solid bygd at det ikke svaier mer enn
12 cm selv når det er veldig sterk vind.
Tårnet består av 18 000 metalldeler, og er satt sammen med 2,5 millioner
nagler. Hmmm, det måtte jammen være litt av en jobb å bygge Eiffeltårnet!

Vi måtte stå lenge i kø før vi slapp inn i heisen, men endelig kom vi oss
opp til utsiktsplatået som ligger 274 meter over bakken.
Det er faktisk plass til 800 mennesker samtidig på platået.
Jeg var overmodig og bøyde meg ut gjennom jernsprinklene for å få
et ekstra godt overblikk over Paris. Men da jeg hadde tittet ned på
elva Seinen langt der nede, og kastet et blikk på Triumfbuen lenger bort,
var jeg så svimmel og redd -

- at jeg vendte blikket oppover før jeg
krabbet meg inn gjennom sprinklene igjen! På klare dager kan man se nesten
80 km utover fra tårnet - det er lenger enn fra Trysil til Elverum!

De flotte, langstrakte hagene dere ser her heter Champ-de-Mars,
og var tidligere ekserserplass for de militære som holdt til på militærskolen
som vi ser i enden av hagene.

Her har vi gått over på den andre siden av utsiktsplatået.
Selv om jeg holdt meg innenfor sprinklene var det flott utsikt
over byen og Seine, elva som renner gjennom Paris.

Eiffeltårnet ble tegnet av Gustave Eiffel (1832 - 1923).
Han innredet et kontor til seg selv oppe på det øverste platået, og her
titter vi inn på voksmodeller av Gustave Eiffel, datteren hans og
gjesten fra USA, den kjente oppfinneren Thomas Edison.

Jeg hadde gledet meg veldig til å besøke det berømte kunstmuseet Louvre.
Etter å ha stått i kø i over en time i stekende solskinn måtte vi inn på en av museets
kafeer og hvile bena og få oss noe å drikke. Her titter jeg ned på den flotte
glasspyramiden som er inngangspartiet til museet, og ble bygd i 1989.
Resten av museet er mye eldre, det ble påbegynt på 1500-tallet.

Kari var veldig interessert i å se den omvendte glasspyramiden, som hun
hadde lest om i boka "Da Vinci-koden".
Den slipper lys ned i underetasjen.

Emma var mest spent på å se Mona Lisa, og det var det visst flere som var.
For å komme til dette lille, berømte bildet var det bare å følge strømmen
av mennesker, og så stille seg i kø for å få et glimt av denne smilende damen.
For at ingen skal stjele henne har hun flyttet inn i et nytt rom der hun
henger inne i en glassboks.

Endelig klarte Emma å ta seg fram til Mona Lisa og fikk fotografert henne.
Bildet ble malt av Leonardo da Vinci i 1503 - 06.

JEG hadde gledet meg aller mest til å se bilder av Giuseppe Archimboldo.
Jeg hadde sett bilder av ham i en bok hjemme i Norge, og syntes det var
så moro at menneskene hans er bygd opp av frukt og grønnsaker.
Da jeg endelig fikk se et av bildene hans på veggen i Louvre, skjedde
det noe fryktelig flaut!
Jeg ble så ivrig at jeg kom for nær bildet, og alarmen begynte å tute og ule
i rommet. En av vaktene kom løpende og sa at jeg måtte gå litt lengre unna.
Heldigvis hadde Kari rukket å fotografere meg foran favorittbildet mitt, så
vi løp fort videre inn i neste rom etter denne hendelsen!

Det finnes mange tusen kunstverk i Louvre.
Korridorene i dette museet er 32 km til sammen, og så langt orket
i hvert fall ikke jeg med mine små ben å gå. Men vi så mange fine bilder
og flotte statuer -

- til slutt ble jeg så sliten at jeg la meg rett ned på ryggen.
Hva fikk jeg se? Jammen var det fullt av kunst i taket også!

Det er ikke bare inne på museer man kan se flotte kunstverk!
Kari vet at jeg elsker statuer, og hun hadde bestemt før vi dro til Paris
at jeg skulle få klatre på denne hånden og hodet - l'Ecoute.

Det er ikke alltid jeg får være med å bestemme hva vi skal se når jeg er ute på
reisene mine. Jeg syntes det hørtes forferdelig kjedelig ut at vi skulle besøke
en kirkegård. Men faktisk var det mye interessant å se på Père Lachaise - kirkegården.
Den er veldig ulik kirkegården i Trysil. Mange av gravene var små hus.

Mange berømte mennesker er gravlagt på Père Lachaise.
Her er jeg ved graven til Frederic Chopin, som var komponist og pianist.
Selv om det er over 150 år siden han døde, er det fremdeles mennesker
som legger blomster på graven hans.

Det er også veldig mange som besøker graven til Jim Morrison,
som var vokalist og låtskriver i det amerikanske rockebandet The Doors.

Ved graven til Edith Piaf holdt et filmteam på å filme.
De flyttet seg unna så vi kunne fotografere, men Kari turte
ikke å la meg være med på bildet når så mange mennesker sto og så på . . .

Vi så mange spesielle gravstøtter , her er jeg på
gravstøtten til den belgiske dikteren Georges Rodenbach.

På vår videre vandring i byen kom vi forbi en rar bygning, som
faktisk er en av de mest berømte bygningene i verden.
Det er Pompidou-senteret, som inneholder både museum, kino, bibliotek
og butikker. Bygget er på en måte vrengt med innsiden ut.
Inni det tykke røret du ser på bildet her går rulletrappa.
Både heisesjakter, luftekanaler og vannrør ligger på utsiden av bygningen.

Paris har mange nydelige kirker, og Sacré Coeur er en av de mest kjente.
Den ligger på byens høyeste punkt, og det er flott utsikt over byen herfra.

Ikke langt unna Sacré Coeur ligger Moulin Rouge - den røde møllen.
Her er det danseshow med cancan-dans.

Moulin Rouge er opplyst og fin å se på i nattemørket.

En dag tok vi oss en båttur på Seinen.

 Vi kjørte under denne fine broen som heter Pont Alexandre III.

Godt å ta en sightseeingtur i en åpen turistbuss i varmen.

Her kjører vi på den mest berømte gaten i Paris, Champs-Elysées.

I enden av gaten ligger Triumfbuen.
Den er over 50 meter høy, og det var Napoleon som bestemte at den skulle bygges.

Det er mye kunst å se på Triumfbuen.
Her er bilde fra en av Napoleons kriger.

Fra bussen hadde vi fin utsikt til Seinen og broene som går over elva.

Vi kjørte forbi Invalidedomen.
I denne kirken er Napoleons grav.

Her passerer vi den berømte kirken Notre-Dame.

Dagen etter så vi litt nærmere på denne verdensberømte kirken, som
er veldig fint utsmykket.

Klikker du på bildet under får du se detaljbilder fra inngangspartiet.

Siste dagen hadde vi tid til en liten tur på kirkegården Montmartre.
Jeg syntes gravstenen til den russiske danseren Vaslav Nijinsky var nydelig.

Emma titter litt nøyere på graven til dikteren Alexandre Dumas.

Siste kvelden tok vi oss en tur ned til Seinen,
og her sto vi og drømte om å komme tilbake en annen gang,
for det var mye fint vi ikke rakk å se på vårt fem dager lange besøk.

Eiffeltårnets hjemmeside

Ragnars side