Jeg dro rett fra Irland til Wales, som ikke er et eget land, men en del av Storbritannia. Her besøkte jeg skolen i en fin liten by som heter Ystradgynlais.

Jeg ble helt stum da jeg kom til skolen, for her hadde alle elevene like klær! Jeg har fått vite at det heter skoleuniform. Tenk om alle elevene i 2A skulle hatt helt like klær! Hvis du titter godt etter, kan du se meg sammen med elevene, og så kan du se at guttene har på seg slips!

Klasserommet til klassen jeg besøkte er noe av det mest imponerende jeg har sett. Her var det mye å se på og lære av:

Vet du forresten at barna i Wales begynner på skolen når de er 3 eller 4 år!

Nesten hele Wales er et fjell- og bakkeland, med fruktbare daler mellom høydene. Fra Ystradgynlais er det bare fem kilometer opp til åsen som du ser bak ruinen:

I denne åsen er det noen flotte huler:

Her ser du også et fint fjell-landskap i Wales. Det gamle damplokomotivet går opp til fjellet Snowdon:

Her ser du at toget går helt opp i fjellsiden. 

Fra Ystradgynlais er det bare 10 kilometer ut til kysten. Dette bildet er fra en by som ligger lenger nord og heter Aberdovey.

Wales har flere flotte borger. Jeg synes det skulle vært så spennende å besøke en ordentlig borg, men i Ystradgynlais var det ingen, så jeg må nøye meg med å titte på et bilde. 

Jeg har lært litt engelsk på skolen, så jeg forsto litt av hva menneskene i Wales snakket om. Jeg rødmet hver gang jeg hørte: "Oh, what a nice teddy bear!" Men så hørte jeg noen mennesker som snakket veldig rart, og da var det noen som fortalte meg at Wales har to språk, engelsk og walisisk. 19% av waliserne kan snakke walisisk. (Kari, nå må vi snart lære litt om prosent i 2A, jeg forstår ikke helt hva det betyr!)
Alle skiltene jeg så i Wales hadde både engelsk og walisisk tekst:

Verdens lengste stedsnavn finnes i Wales. Det har 58 bokstaver! Klarer du å lese det?

Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch

Jeg fikk med meg så fine gaver hjem til klassen min. Alle elevene i 2A var enige om at Wales må ha verdens fineste flagg! Tenk å ha en drage på flagget sitt!

Jeg hadde også med et fint teppe til å henge på veggen. I mange hundre år har menneskene i Wales vært flinke til å dikte, og de er flinke til å synge og glade i musikk.  

"Å være født født walisisk
er å være født priviligert,
ikke med en sølvskje i munnen,
men med musikk i blodet,
og poesi i sjelen."

Godt å være hjemme hos Lina igjen. 
Vet du hvorfor hun ser så lykkelig ut? Jo, jeg hadde med en "Love spoon" - en kjærlighetsskje - til henne. Før pleide walisiske gutter å snekre en skje med nydelig utskjært mønster på til kjæresten sin. 
På bildet kan du også se at jeg har på meg vennskapsnålen som jeg fikk i Wales, med både det norske og walisiske flagget på.

Nå skal jeg kose meg med vennene mine i 2A en stund før jeg reiser til Sør-Korea. Det er første gang jeg reiser til et land som ligger utenfor Europa, så det blir ekstra spennende med denne turen. Gleder meg veldig!