Da Lina reiste til Syria, og vennene mine i 3A fremdeles hadde sommerferie, ble det litt kjedelig for meg å være i Trysil. Hvorfor ikke ta en tur til Tyskland? Jeg hadde nemlig så vidt vært innom landet på Danmarks-turen min, og det ga mersmak. Heldigvis kjenner Kari en snill dame som bor i Lübeck, og Inger ville gjerne ha meg på besøk.

Jeg får alltid litt hjemlengsel første kvelden jeg er borte. Men Inger visste råd - vi satte oss sammen og tittet litt på hjemmesiden min - og vips! - var vi blitt verdens beste venner!

Dessuten hadde Inger ordnet det slik at jeg skulle slippe å ligge alene, og dermed slapp jeg å føle meg ensom om kvelden og natta.

Men dagen etter var jeg ikke særlig høy i hatten! Jeg fikk tannverk og måtte til tannlegen! Hysj, ikke si det til noen, men jeg skrek faktisk høyt, og Inger måtte bære meg inn til tannlegen, så redd var jeg! Det hele endte heldigvis bra, for jeg fikk lov til å leke tannlege, og det var så moro at jeg helt glemte den vonde tanna. Da tannlegen ba meg gape opp, var tanna trukket før jeg forsto hva som skjedde. Selv om det var moro å leke tannlege, skal jeg nok bli flinkere til å pusse tennene mine, slik at jeg slipper å trekke ut flere av dem!

Etter tannlegebesøket dro vi ut for å se på byen. Lübeck er en gammel by med mange flotte bygninger fra middelalderen. 

Først gikk vi til Holstentor, som egentlig er en gammel byport. Den ble bygd for over 600 år siden, i 1478.

Utenfor porten var det en tøff kanon. Men etter at Gulla tøyset med meg i en gammel kanon i Akureyri på Island, er jeg litt redd kanoner, så derfor holdt jeg meg på god avstand denne gangen.

Hele den gamle delen av Lübeck er omgitt av vann, slik at den faktisk er en øy. Elven Trave renner her, og så er det bygd kanaler.

Vannet som vi kan titte ned på fra Ingers veranda er en slik gammel kanal. Jeg så mange båter på kanalen, men det var ingen der akkurat da jeg ble fotografert. På dette bildet ser du også mange kirketårn.

Inger og jeg gikk opp i tårnet på en av kirkene, den som heter St. Petri. Jeg har litt høydeskrekk, men det glemte jeg helt da jeg fikk se den fantastiske utsikten over byen. Her kikket vi rett ned på Holstentor, og langt borte kunne vi se høyhuset der Inger bor.

Puhhh . . . Det var en kjempevarm dag, og da vi kom ned fra tårnet, kjøpte vi oss en herlig is. Gjett om jeg var mett da jeg hadde spist opp hele porsjonen!

Jeg liker å titte inn i gamle kirker, derfor gikk vi også inn i St. Marienkirche, som er en av de vakreste kirkene i Tyskland. Jeg følte meg ikke så veldig stor der jeg satt og tittet på de fine vinduene.

Denne lille modellen viser hvordan kirken ser ut fra utsiden.

Før jeg dro hjemmefra fortalte Kari at Lübeck er kjent for sin gode og fine marsipan. Jeg var veldig spent på om Inger ville kjøpe et bitte lite marsipanbrød til meg, slik at jeg kunne få smake på herligheten. Jo da, en dag fortalte Inger at vi skulle gå til marsipanbutikken Niederegger.  Oj, her var det ikke snakk om bare små marsipanbrød, nei! Her var det marsipandyr, marsipanfrukt - jeg ante ikke at marsipan fantes i så mange fasonger. Jeg satte meg rett blant all marsipanen og bare stirret, noe slik hadde jeg ikke drømt om! 

Jeg funderte veldig på om jeg skulle kjøpe med en eske marsipan til Lina, men disse fikk i hvert fall ikke plass i sekken min.

Etter besøket på Niederegger var jeg besvimelsen nær, både på grunn av all marsipanen og på grunn av varmen. Vi tittet innom hos en av Ingers venninner, og da hun så hvor varm og dårlig jeg var, ordnet hun et tørkle til meg som skulle beskytte meg mot solen. Det hjalp - formen ble straks så bra at jeg kunne studere Lübeck-kartet.

En liten hvil i skyggen på verandaen gjorde også godt, og snart kunne vi dra hjem til Inger - vi måtte legge oss tidlig, for dagen etter skulle vi ut på en artig tur.

Vi reiste med buss til Travemünde, denne byen ligger der elven Trave renner ut i Østersjøen. Først spiste vi god frokost på en restaurant. Jeg satte meg ved denne gamle sjømannen, jeg syntes han var så koselig.

Mens vi satt her kom en stor båt fra Trelleborg i Sverige og kjørte inn mot havnen i Travemünde.

Like etter passerte skoleskipet "Passat". Det reklamerer for Lübeck, som er valgt til Europas kulturhovedstad i 2010.

Så var det klart for fergeturen til "Sand World". Gjett om jeg ble imponert av de flotte kunstverkene! Jeg satte meg rett ned i en fluktstol og bare stirret!

Her har en kunstner laget Lübeck - rett og slett bygd byen i sand. Sanden kommer fra Nederland, og disse kunstverkene tåler både regnvær og storm. De kan holde seg like fine i mange måneder!

Jeg trivdes veldig godt ved denne krokodillen - den var helt ufarlig -

og i fanget på en gudinne som noen av gjestene hadde laget.
Jeg bestemte meg for at når jeg kommer til Trysil igjen, skal jeg ut på Sandøra og øve meg på å bygge sandslott!

Etter alle de fine opplevelsene i Lübeck var jeg klar til å reise hjem. Inger hadde ordnet med masse fint som jeg skulle ha med til klassen min.

Så var det bare å ta farvel med Inger. Takk for flott opphold i Tyskland!

Ragnar Rosengrens side