Jeg gledet meg veldig til å reise til Syria, men jeg hadde en stor bekymring: Hva slags klær skulle jeg ha på meg? Jeg hadde hørt at de fleste menneskene i Syria er muslimer. Noen muslimer er nøye på at kvinner ikke får vise seg ute uten å dekke til ansiktet og kroppen sin. Fordi jeg er en jentebamse, tenkte jeg det var best å ta med seg en burka i ryggsekken, i tilfelle det var skikken å bruke en slik drakt dit jeg kom. Puhhhh - ganske varmt og uvant å ha et slik klesplagg på seg:

Reisen til Syria var lang og slitsom. Vi måtte reise med tre fly, og deretter kjørte vi med bil i mange timer. Det var 40 grader i skyggen, så jeg ble glad da jeg fikk høre at jeg ikke behøvde å ha burka på meg! Mange kvinner i Syria har et tørkle på hodet, både for å beskyttet seg mot solen, på grunn av religionen, og fordi det er en tradisjon:

Damen i midten her heter Souad og er bestemor til Sanna. Hun likte meg veldig godt, og ville ikke at jeg skulle reise tilbake til Norge. Jeg likte henne veldig godt også, men jeg forsto ikke et ord av det hun sa, for hun snakket arabisk. Dessuten, hva ville Ragnar og vennene mine i 3A sagt om jeg ikke hadde kommet hjem? 

Store deler av Syria består av fjell og halvørken. En dag reiste vi inn i ørkenen, til en by som heter Palmyra. Disse ruinene er en del av verdens eldste sivilisasjoner, 4-5000 år gamle. Helt utrolig å få se dette - tenk at det bodde mennesker her for så lenge siden! Hotellet vi bodde på lå midt i en grønn oase i denne byen. 

Husker du kamelen jeg ble kjent med på Hamleys i London? I disse gamle ruinene i Palmyra ble jeg kjent med en mye større kamel - en helt levende en! Den var fire år gammel, og het Vadda. Det betyr "Svarte øyne", og det hadde den! 

Her snuser Vadda på meg, han syntes nok det var rart å se en bjørn midt i ørkenen!

Med 40 grader i skyggen ble selv bomullsgenseren min for varm, så jeg kastet likegodt alle klærne. Mannen som eide Vadda syntes at jeg skulle få sitte på hodet til kamelen også. Jeg ble helt svimmel av å sitte høyt der oppe, man jammen var det gøy!

I Syria legger alle seg veldig sent, barna også. Det er fordi det er så fryktelig varmt midt på dagen, så det nesten ikke går an å jobbe. Derfor tar folk seg fri noen timer midt på dagen og sover litt da. Sent en kveld da vi gikk en tur kom vi til et sted der de selger vannpiper. Er de ikke fine? I Syria røker alle vannpipe, og det er visst ikke farlig å røke, for de bruker frukt i stedet for tobakk i pipa.

Jeg fikk en liten vannpipe som jeg skulle ta med til klassen min, og her hjelper Sanna meg så jeg får prøve den.

Vannpipe heter "nargile" på arabisk.

Det var artig å besøke noen av alle markedene som finnes i Syria. På dette markedet var det krydder med ulike lukter og farger så langt øyet kunne se. Jeg satte meg like godt opp i en kryddersekk - helt overveldet av alle sanseinntrykkene.

Etter mye leting fikk Sanna og jeg endelig øye på et syrisk flagg.

Vi var også i Aleppo, som er den største byen i Syria, med 1,9 millioner innbyggere. Denne byen ligger like ved grensen til Tyrkia. En dag var vi invitert til et 800 år gammelt Haman, et tyrkisk bad.  Vi ble vasket, skrubbet og massert av noen som jobber der, og etterpå ble vi pakket inn i frottéhåndklær. Vi ble ganske røde i kinnene etter den behandlingen.

Byen Aleppo er 4000 år gammel, og den lå ved den viktigste karavaneveien fra Middelhavet gjennom Syria til Bagdad.
Hovedstaden i Syria heter Damaskus.

Vi besøkte den lille byen Maloula siste dagen før vi skulle reise hjem. I Syria er de fleste menneskene muslimer, men i denne byen er det mange kristne også. Jeg syntes det var fint å avslutte Syria-turen med et besøk ved verdens eldste kirke, den er bygd i år 63 e.Kr.

Kirken var ikke så stor, men veldig fin! Nå bor det nonner i kirken.

Nesten trist å reise tilbake til begynnende høst i skogfulle Trysil etter å ha opplevd et så varmt og annerledes land. Takk til reisefølget mitt for en fantastisk tur!