Husker dere Vivi som tok meg med til Sør-Korea? Nå har hun flyttet tilbake til Nottingham, der mannen hennes spiller fotball på  Nottingham Forrest. Gjett om jeg ble glad da det kom innbydelse til å besøke dem i England! Vivi hjalp meg med å skrive reisebrev til Kari og klasse 3A, og her kommer det første:

Hei Kari og klassen min!

Endelig et reisebrev fra meg i England. Her har jeg det bare bra! Har vært her noen uker og opplevd mye moro. Først trodde vi ikke at vi skulle komme oss til England, for da vi skulle reise med fly fra Gardermoen var det streik. Det var de som sitter og følger med alle flyene som skal til og fra Gardermoen, flygelederne, som streiket. Vi måtte vente noen dager ekstra før vi fikk dratt hjem til Leo, Vivi og Jon Olav.

Er det noen som vet hvor i England vi er? Jeg skal gi dere noen tips. Jeg er i hjembyen til Robin Hood. Byen jeg er i har et stort fotballag som har vært i byen her i over 100 år, og det er lenge det! Byen jeg bor i ligger omtrent midt i England. Første bokstaven i navnet er N . . .  Helt riktig - det er i Nottingham jeg er nå!

Min første utflukt her i Nottingham gikk til en plass som het Wollaton Park and Hall. Som dere ser er dette en stor park med et stort hus i. Dere vet et slik som Kongen og Dronningen har i Oslo. Men i dette huset har det ikke bodd noen konger og dronninger. Wollaton Hall ble bygd omkring 1700, og det er over 300 år siden! Det var opprinnelig en arkeolog som bodde her. I tillegg til å være arkeolog var han også greve, og han bodde her med sin grevinne og sine "grevebarn".  Dette bildet er et veldig gammelt maleri:

Siden den gang har det blitt litt forandringer i Wollaton Hall. I dag er det ikke et hjem for verken grever, grevinner eller vanlige folk, med der er mer som et museum. Jeg har vært inne i huset og sett hvordan de bodde her for 300 år siden! Dere skulle vært her og sett alle de rare tingene! De hadde ikke engang TV! Det må ha vært kjedelig!

I taket i gangen der jeg kom inn var det et STORT maleri. Tenk så rart at de hadde malerier i taket. I de fleste husene jeg har vært i ellers har maleriene vært på veggen og ikke i taket. Jeg la med ned på gulvet så jeg kunne se ordentlig på alle de fine fargene og menneskene som var på maleriet. Det er kjempestort. Sikkert 10 meter hver vei!

I dag har deler av huset blitt museum for masse rare dyr, dyr som finnes i Europa og dyr som finnes i andre verdensdeler. De hadde en utstoppet sjiraff inne der. Den var kjempestor! Jeg fikk Jon Olav og Leo til å være med på bildet sammen med meg. Dere skjønner at det var litt skummelt å være så nær sjiraffen helt alene.

Etter at vi hadde vært inne i det store huset gikk vi en tur i hagen. 

Dere må ikke tro at det var noen vanlig hage der nei! Hagen var kjempestor! De hadde mange veldig gamle trær der.

I tillegg til trær var det mange fugler i parken. Vi hadde med litt brød så vi kunne mate dem. Jeg syntes det var litt skummelt også, så jeg satt fastspent i vogna til Leo. Tenk hvis jeg hadde stått der på bakken og en kjempestor and hadde kommet og hakket på meg, eller kanskje tatt meg i nebbet sitt og flydd avsted. Nei, det var tryggest å sitte fastspent, ja!

Etter at vi hadde matet fuglene og var på tur tilbake til bilen vår, skjedde set noe rart. Plutselig kom en hel flokk med ... springende over plenen. De stoppet opp så vi fikk tatt bilde av dem.

Skal si dette var en litt rar utflukt. Jeg var i et stort hus, i en kjempestor hage, med en kjempestor sjiraff inne i huset, og mange fugler og dyr utenfor. Jeg var rent overrasket over at de hadde slike ting i England. Jeg var så spent over alt jeg hadde opplevd at jeg måtte ringe hjem til Lina og fortelle om alle opplevelsene mine den dagen!

Det var godt at vi kunne dra hjem etter alle disse opplevelsene. Dere kan tro jeg drømte mye rart den natten om alt det rare vi hadde opplevd.

Håper dere alle i klassen har det bra!

Snart skal jeg på tur til Sherwood Forrest, det er der Robin Hood bodd!

Masse bamsekoser fra Ragnar Rosengren i Wollaton Park and Hall i Nottingham.

Reisebrev 2:

Hei igjen klassen min!!

Denne gangen har jeg vært i Sherwood Forest. Husker dere det første reisebrevet jeg sendte? Da ga jeg dere tips på hvor i England jeg var. Ett av tipsene var at Robin Hood bodde her. Og nå er jeg på besøk i Sherwood Forest der Robin Hood bodde. Sherwood er navnet på skogen og Forest er det engelske ordet for "skog". Så egentlig så betyr Sherwood "Forest bare "Sherwood Skogen".

Jeg vet ikke om dere husker, eller har hørt om Robin Hood før. Det er det eventyret om han som "stjal fra de rike og ga til de fattige". Robin Hood var en snill mann som hjalp alle de som var fattige. Men han stjal jo litt også, - så det er liksom litt rart at han bare var snill. Kanskje Kari kan lese eventyr om Robin Hood for dere så blir det kanskje lettere å forstå?

Her i Sherwood Forest har de mange ting fra Robin Hood sin tid. Robin Hood levde for lenge siden, ja det er de som sier at Robin Hood ikke bare er et eventyr, men at han faktisk har levd på ordentlig! Her i Sherwood-skogen kan en se hvordan Robin Hood levde og hvordan han så ut. Jeg syntes det var veldig moro å se Robin Hood på litt "virkelig". Han hadde litt rare klær på seg. Og så hadde han pil og bue! Og dere kan tro jeg ønsker med det nå!!! Kanskje kan jeg sende brev til julenissen om det!?

Det var ikke alle som syntes at Robin Hood bare var snill. De rike som han stjal fra var ikke like glade for å miste alle tingene og pengene sine. Robin Hood mente likevel at det var det mest riktige at alle delte det de hadde. Robin Hood hadde mange fiender selv om han sikkert hadde mange flere venner. Faktisk så syntes Kong Richard, (den kongen som England hadde da) at han var ganske snill, og "benådet" han for alt det gale han hadde gjort. En av grunnene til at akkurat denne kongen syntes at Robin Hood var så snill, var at Robin Hood hjalp han å få tilbake tronen sin som noen andre hadde tatt fra han. Som dere ser av bildene så satt jeg på fanget til en av Robin Hood sine menn når han ble benådet av kongen,- ja i hvert fall på liksom! 

Robin Hood hadde det nok ikke bare enkelt i livet sitt. Han måtte slåss med mange for å oppnå det han ville. En av dem som Robin Hood måtte sloss mot var "Lille Jon". De møttes på en bro og sloss der. Etter at de hadde sloss så skjønte "lille Jon" at Robin Hood var ganske snill, og bestemte seg for å støtte Robin Hood. Etter denne dagen så ble han også en av Robin Hood sine menn. I Sherwood Skogen kunne vi se en statue av akkurat denne hendelsen!

Robin Hood gjemte seg fra alle sine fiender her i Sherwood Skogen. Skogen her er stor og har masse gamle store trær. Eventyret forteller at en gang så kom sheriffen i Nottingham for å sette Robin i fengsel for alt det gale han hadde gjort. Den gangen gjemte Robin Hood seg i en stor eik. På bildet står jeg utenfor eika. Den er veldig gammel nå, ja faktisk ca 800 år. Den er så gammel at de har måtte sette opp litt ekstra støtte til treet. Det er litt vanskelig å se på bildet, men denne eika er hul innvendig, og det var i dette hulrommet at Robin Hood gjemte seg for sheriffen. Vet dere om noen andre som har et hult tre?? Jeg tror Pippi Langstrømpe har et tre i hagen som er hult, men hun gjemmer ikke seg selv der, bare litt godterier og brus....

Robin Hood hadde det ikke bare trist og vanskelig i Sherwood Skogen, her fant han seg også en kjæreste som heter Made Marian. Robin Hood og Maid Marian giftet seg i Nottingham, og ryktet skal ha det til at de hadde mange fine år her. Jeg har kjøpt en liten gave til Lina her i Sherwood Skogen. Jeg kan ikke fortelle hva der er, men det er noe som Robin Hood ga til sin kjære Maid Marian, dere skal få se når jeg kommer hjem!!!

Ja det var min utflukt til Sherwood Skogen. Det var kjempemoro å gå rundt i skogen der Robin Hood utkjempet sine kamper for flere hundre år siden! Det var litt skummelt, så jeg var glad at Leo og Jon Olav kunne være sammen med meg!

Håper dere alle har det bra i Trysil. Selv om de har fine skoger her i Nottingham gleder jeg meg veldig til å komme hjem til Trysilskogen!!

Reisebrev 3:

Hei Kari og klassen min!

Her kommer det tredje og siste reisebrevet fra meg her i Nottingham. Denne gang har jeg vært på fotballkamp!! Jeg vet at det er noen av dere der hjemme i klassen min som er veldig glad i fotball, og dere kan tro jeg tenkte på dere da jeg satt på plassen min og heiet.

Som dere kanskje husker så er Vivi sin samboer fotballspiller. Det var derfor de bodde i Sør-Korea sist jeg var med dem på tur. Siden den gang har Jon Olav begynt å spille for et lag i England i stedet, og som mange kanskje har gjettet spiller han nå for Nottingham Forest. 

Jon Olav brukte å spille for dem før han var i Korea, så til sammen har han vært her i snart 7 år. Jon Olav sier at det er veldig artig å være profesjonell fotballspiller. En som er en "profesjonell fotballspiller" har fotballspilling som jobb. Og det må jo være drømmen for mange gutter! Jon Olav sier at for å klare å jobbe som fotballspiller må en trene masse, kanskje hver dag, spise masse sunn mat og passe på å sove mye. I tillegg er det viktig å være flink på skolen, slik at en kan få seg en god jobb etter at en er ferdig som fotballspiller. Ikke minst er det viktig med skolearbeid for å bli en god fotballspiller. Jon Olav sier at når en spiller fotball så må en kunne tenke fort, og den beste måten å trene hode sitt på er å følge med på skolen og være flink med hjemmeleksene sine. Så til dere i klassen min som tenker å jobbe som fotballspillere vet dere hva dere må gjøre: Trene mye, spise sunt, legge seg tidlig om kvelden og være flink til å gjøre lekser!! 

Det var på hjemmebanen til Nottingham Forest jeg så kampen. Nottingham Forest sin hjemmebane heter City Ground. Denne gangen møtte de Watford. Det var mange som var å så på, ja faktisk 24473 mennesker,  og det er mange mennesker det. I hele Trysil bor det omtrent 7000 mennesker, og da er det som om mer enn hele Trysil ganger 3 skulle komme og se på en kamp! Uheldigvis for Nottingham Forest så tapte de denne kampen med ett mål. Nottingham Forest scoret ett mål, mens Watford scoret to. Men det var moro å være der. Alle sammen synger sanger og roper "heia-heia" på sitt lag. Ja til tider kan det være litt slitsomt for noen små bjørneører, det blir liksom litt mye bråk.

Før kampen begynte fikk vi være på et rom der familien til alle Nottingham Forest-spillerne kan være. Der er noen leker som vi lekte med og så var det litt godt å drikke. Da kampen begynte gikk vi ut til de plassene som vi hadde på tribunen, og der måtte vi sitte hele kampen. Når en spiller fotball så spiller en to omganger, hver på 45 minutter, og så har en ca 15 minutter pause mellom omgangene. Det er for at spillerne skal få litt å drikke og en liten pust i bakken før siste økt. Etter at kampen var slutt ventet vi på at Jon Olav skulle komme ut av garderoben så vi kunne dra hjem. Da stod det mange andre og ventet også. Her venter de på at spillerne skal komme ut så de kan få med autografene til de som spiller. Jeg skal prøve å få med noen autografer hjem til dere så kan dere se på hvor rar en autograf kan være!

Håper dere alle har det bra i Trysil. Nå er det ikke lenge før jeg kommer hjem igjen, og dere kan tro jeg gleder meg til å finne ut hvor jeg skal neste gang!!

Vi sees snart! Eller "brum-brum" som en sier på bamsespråket!!

En ekstra god bamseklem til Lina, og mange andre til dere alle der hjemme!!

Hilsen Ragnar

Ragnar Rosengrens side