Hva, tror du jeg lyver når jeg forteller at jeg vært på Norges høyeste fjelltopp?
Her er beviset:

Tror du meg fremdeles ikke? Da skal du få se bildene fra turen. Vi startet fra Juvasshytta og gikk opp til Styggbreen. Den har ikke fått navnet sitt fordi den er stygg, men fordi den kan være farlig. Snøen ligger ofte lenge her oppe i fjellet, og derfor er det vanskelig å se sprekkene i breen. Derfor måtte vi gå i tau sammen med en brefører fra Styggbreen og nesten opp til toppen.

Dette var spennende! Vi hadde supervær. Jeg hadde ennå ikke fått meg solbriller, derfor måtte jeg gjemme meg i sekken da vi gikk over breen, for her var det helt nødvendig med solbriller og krem med høy solfaktor. Dessuten hadde ikke de små bena mine klart turen - vi gikk i tre timer før vi var framme!

Vi tok en pause før vi startet på de siste meterne opp til toppen. Da kom jeg meg opp fra sekken for å slikke sol og se på utsikten!

Her er beviset - jeg og kompisen min 2469 m.o.h.:

Her var det bratt ned på alle kanter. Se på den flotte utsikten! Dette er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på!

På toppen av Galdhøpiggen er det ei lita hytte med kiosk i. Her har jeg klatret opp på taket for å se enda litt bedre.

Jeg trodde jeg måtte reise til andre land for å oppleve spenning og se fin natur. Men nå har jeg forstått at Norge må være et av de fineste land i hele verden!

Ragnar Rosengrens side